thumb|Fra en basketballkamp i Italia mellom lagene Victoria Libertas Pesaro og Aurora Basket Jesi. Basketball, eller basket, er en lagsport der to lag, bestående av fem spillere, prøver å score poeng mot hverandre ved å kaste en ball gjennom en ring. Dette må skje i tråd med reglene som er forhåndsbestemt før spillet starter. Spillet ble oppfunnet av canadieren James Naismith.
Basketball foregår hovedsakelig på en innendørs basketballbane som en konkurransesport. Sporten regnes som en sommersport, og er en del av Sommer-OL til tross for at sesongen vanligvis foregår om vinteren i de fleste land. Basketball er også en populær utendørssport om sommeren.
Det er blant de mest populære idrettene i verden.
Spillets gang Poeng scores ved at en spiller kaster (skyter) ballen ovenfra og ned gjennom en ring som er over bakken. Laget med mest poeng når kampen er over vinner. Kampen trenger ikke nødvendigvis å være over da de fire periodene er ferdigspilt ettersom det vil legges til ekstraperioder dersom stillingen er lik etter ordinær tid.
Ballen kan flytte seg ved at en spiller spretter den rundt, eller den kan skifte innehaver ved en sentring. I tillegg kan den trille eller sprette rundt om på banen. Det er likevel regler for hvordan ballen kan forflytte seg.
Gjennom tiden har basketball utviklet seg gjennom mange forskjellige skyte-, sentre- og dribleteknikker. Det samme gjelder også for posisjoner og taktikker. Selv om reglene i organisert basketball er nøye kontrollert, finnes det forskjellige regler rundt om i verden. Blant annet har både collegebasketball og FIBA andre regler enn den amerikanske NBA-ligaen. I enkelte land er basketball også en populær sport for tilskuere, men dette er ikke tilfellet i Skandinavia, til tross for Ammerud Baskets forsøk på å få til nettopp dette ved å slå seg sammen med Vålerengens Idrettsforening i 2002. Dette var i håp om at tilskuere fra klanen skulle begynne å interessere seg for sporten, men allerede våren 2003 kansellerte VIF avtalen.
Forseelser (fouls) thumb|Dommeren signaliserer en feil. Hvis en spiller urettferdig forsøker å ta fordel ved personlig kontakt med motspilleren, regnes det som en forseelse. Dette gjøres mest av forsvarsspillere, men det kan også gjøre av angrepsspillere (kalles da «charge»). Når en spiller gjør en forseelse, så får da det andre laget enten ballen fra sidelinjen eller mottar en eller flere straffer ettersom hvor på banen det skjer. Spilleren som har fått forseelsen på seg må ta straffene selv. Hvis en spiller klarer å få ballen oppi kurven selv om forsvaret gjør en forseelse, får han et straffekast pluss de to(tre) poengene. Hvis det skjer i skuddøyeblikket og det blir bom, mottar han to straffer (eller tre straffer hvis det skjer utenfor tre-poengerlinjen). Et straffetreff er ett poeng.
En spiller eller trener kan også få en usportslig forseelse(også kalt teknisk forseelse) hvis de krangler med dommere eller slåss med andre spillere på banen. Dette resulterer da i at motstanderne får to straffer pluss at de får beholde ballen. En usportslig forseelse kan også mottas ved at man gjør en forseelse på en spiller med vilje uten at det er et forsøk på å ta ballen. Hvis spillere som sitter på benken roper ting etter dommeren, distraherer det andre laget og så videre kan de også få en teknisk forseelse. Flere usportslige forseelser kan føre til at laget blir diskvalifisert eller taper kampen, men dette skjer sjelden. En spiller som får fem forseelser (eller seks i NBA) i løpet av en kamp blir da feilet ut, og må stå over resten av kampen.
Posisjoner og strukturer Selv om det ikke finnes regler for posisjoner på banen i basketball har dette utviklet seg noe med tiden. I 1950- og 60-årene var det vanlig å spille med to «guarder», to «forwarder» og én «center». Fra og med 80-tallet har disse posisjonene blitt enda mer spesialiserte; hver posisjon har som oftest sine egne oppgaver. Det mest vanlige er at den høyeste spilleren på laget spiller center eller power forward, mens kortere spillere, eller de med best ballkontroll og smidighet, spiller point guard eller shooting guard.
En «point guard» begynner som regel med ballen ved nytt angrep og fører den opp banen. Point guarden styrer angrepet ved å legge smarte og godt beregnede pasninger til medspillerne i den tidlige angrepsfasen. Point guarden er ofte den kjappeste spilleren, og samtidig den med best ballkontroll. Et godt eksempel på en tidligere point guard er Jerry West. Blant de mest anerkjente point guardene nå til dags er Stephen Curry, Chris Paul, Rajon Rondo, Derrick Rose, Kyrie Irving, John Wall og Deron Williams. En av de mest kjente point guardene igjennom tidene er Magic Johnson, han er unik for posisjonen fordi han var høyere enn standarden og kunne spille flere posisjoner. En «shooting guard» bør være den beste skytteren på laget. Han posisjonerer seg ofte der han er god til å skyte skudd fra. I forsvar passer han som regel på motspillerens beste skytter. Den mest kjente shooting guarden gjennom tidene er Michael Jordan. De mest anerkjente shooting guardene i dag er Kobe Bryant og Dwyane Wade, Jimmy Butler. En «small forward» har som regel oppgaven å score på løp mot kurven. I forsvar pleier small forwarden som oftest å søke stjelinger og returer. I tillegg til dette er de beste small forwardene også gode til å blokkere skudd, slik som LeBron James. Spillere som spiller denne posisjonen er altså kjent for å gjøre litt av alt. Andre sportsstjerner som spiller posisjonen som small forward er Kevin Durant, Carmelo Anthony og Paul George. Det er ikke uvanlig at small forward nå er ansvarlig for ballbevegelse; point forward. Larry Bird kan argumenteres for å være en point forward, samme som Lebron James, siden begge er fenomenale passere og angrepsspillere. En «power forward» spiller som regel med ryggen mot kurven helt nede ved tresekunderslinja når laget er i angrep. I forsvar spiller han som regel nære kurven i soneforsvar, eller forsvarer motstanderens power forward i mann-mot-mann-forsvar. Power forwardens jobb er hovedsakelig å ta returer, men han burde også kunne skyte skudd innenfor trepoengslinja. Norges eneste NBA-spiller noensinne, Torgeir Bryn, spilte denne posisjonen. Blant de mest anerkjente power forwardene nå til dags er Blake Griffin, Kevin Love, Dirk Nowitzki, Kevin Garnett og Tim Duncan. En «center» er vanligvis den høyeste spilleren, og bruker høyden sin til å ta returer, ta fordel ved å score nære kurven i angrep eller ved å beskytte egen kurv i forsvar. Disse spillerne er, på grunn av sin høyde, ofte de beste spillerne til å blokkere skudd. Hakeem Olajuwon, Kareem Abdul-Jabbar og Shaquille O'Neal blir regnet blant de beste centerene gjennom tidene, mens Dwight Howard, Nikola Jokić og Joel Embiid kan regnes som de mest anerkjente aktive centerne for øyeblikket.
Forsvarsspill I forsvar finnes det to hovedstrategier; soneforsvar og én til én-forsvar. I soneforsvar plasserer hver forsvarsspiller seg i sin egen sone, hvor de forsvarer den offensive spilleren som er innenfor deres sone. I én til én-forsvar forsvarer alle spillerne hver sin spiller. Det finnes også flere forskjellige variasjoner av disse strategiene.
Angrepsspill Angrepsspill er ofte mer variert, med planlegging av bevegelsen til spillerne uten ball. En kjapp bevegelse av en offensiv spiller for å komme i en bedre posisjon kalles en «kutt». Dersom en offensiv spiller på lovlig måte prøver å hindre en forsvarsspiller som holder en av lagets spillere ved å plassere seg i veien for ham, kalles dette en «screen» eller en «pick» ved at lagets egen spiller kutter forbi og kommer seg fri. Screener og kutter er veldig viktige offensive bevegelser, som kan føre til et åpent skudd eller en vellykket «layup». Lag har som regel alltid flere forskjellige taktikker for å ikke være forutsigbar. På banen er det som regel point guarden som styrer hvilke taktikker som skal brukes. Forskjellige taktikker lages som oftest av treneren, og det er dette som diskuteres dersom det blir blåst av en time out under en kamp.
Historie thumb|Verdens første basketballbane på Springfield College I desember 1891 ble en canadisk gymlærer ved McGill University i Montréal, Canada og Springfield College (da YMCA), Dr. James Naismith, bedt om å finne en måte å holde sine toppidrettsstudenter i form i løpet av de lange vintrene uten at det ble for mye skader. Etter å ha forkastet flere ideer, kom han med ideen at han skulle sette en kurv på en 3,048 meter (10 fot) høy stang. Deretter satte han opp 13 regler. Til dette nye spillet hadde han tatt noen regler fra et canadisk barnespill ved navnet Duck On a Rock, som var vanlig å leke blant små barn. Det hadde også noen likheter med ballspillet håndball (ikke å forveksle med dagens håndball) som hadde blitt oppfunnet bare et par år tidligere. Til å begynne med ble det brukt en fotball, men etterhvert ble det laget egne baller for basketball. De første ballene som ble laget spesielt for dette spillet var brune, men på slutten av 50-tallet ble ballen oransje, da oransje ville være mer synlig både for spillerne og tilskuerne.
Den første offisielle kampen ble spilt på YMCA-gymnaset 20. januar 1892 med ni spillere på hvert lag, på en bane som var omtrent halvparten så stor som dagens baner. Sporten fikk navnet basketball etter forslag fra elevene, og ble fort populært.
Basketball for damer begynte også i 1892. Dette skjedde på Smith College da læreren Senda Berenson modifiserte Naismiths regler. Den første kampen ble spilt mellom University of California og Miss Head`s School, men denne ble ikke skrevet ned. Derimot ble den første nedskrevne kampen spilt mellom førsteårs- og andreårsstudenter ved Smiths College den 21. mars året etter.
Collegebasketball og de første ligaene Naismith og Berenson var viktige i oppbyggingen av den nye sporten. Naismith var selv trener på University of Kansas i seks år. Naismiths kollegea, Amos Alonzo Stagg, tok basketball med seg til University of Chicago, mens Adolph Rupp, en av studentene til Naismith, ble trener på University of Kentucky. Basketball ble fort spredt utover hele USA og ble fort populært. I 1895 hadde sporten allerede etablert seg godt på flere universiteter. I 1901 hadde sporten blitt så stor at universitetene og collegene i USA sponset mannlig basketball. Ni år senere hadde skader blitt mer vanlig innen basketball, så etter et forslag fra president Theodore Roosevelt ble IAA (Intercollegiate Athletic Association) opprettet i 1910 for å ta seg av regler, dommere og forsikringer.
Mannlige ligaer I 1920 var det overflod av spillere og lag. Det var hundrevis av mannlige profesjonelle lag i byer over hele USA. Dessverre var det også veldig dårlig organisering av ligaene. Spillere hoppet fra lag til lag og ligaene kom og forsvant. Lag som det originale Boston Celtics-laget og de to rene afroamerikanske lagene New York Renessance (The Rens) og Harlem Globetrotters spilte opp mot 200 kamper i året på sine turer rundt i landet. Den første nasjonale turneringen for menn, NIT (National Invitation Tournament) ble spilt i 1938 i New York hvor Temple University fra Philadelphia vant. I 1948 til 1951 var det flere gamblingskandaler i NIT-turneringen hvor flere spillere fra topplag ble beskyldt for kampfiksing og korrupsjon. Delvis på grunn av dette mistet de flere spillere, lag og supportere over til NCAAs «national tournament».
Kvinnelige ligaer Basketball for kvinner hadde allerede blitt mye mer strukturert. I 1905 hadde «National Women's Basketball Commitee's Executive Commitee on Basket Ball Rules» blitt dannet. I disse reglene skulle det være seks til ni spillere per lag og elleve dommere. I 1924 ble basket for kvinner også inkludert i «The International Women's Sports Federation», og året etter ble det spilt 37 turneringer for kvinner. Fra og med 1938 ble antallet spillere redusert til seks per lag.
High school-basketballens fremgang